Close Encounter With Muskox Bull

muskoxbullDay 54 of Expedition
Distansce: 18 km / 11 mi
Position: N 79° 55′ W 089° 12′

We have now made camp from where we will ski to the petrofied forrest tomorrow. Most of the day we have been traveling up river drainages that seems to be our safest bet to find snow here on the lower lying tundra in the interior of Axel Heiberg Island. We camped here because we were stopped by running water coming down from the great icecaps in the interior of the island. Just a few kilometres down the drainage we almost ran into a huge muskox bull with our dogteams. The bull was holding his ground only ten meters away from us and our dogs. He showed no signs of being afraid of either us or the dogs. Contrary to the muskox, my biggest dog, Cappi, seemed very interested in getting even closer. Cappi is nice and goodhearted as a dog can be but he is strong and always hungry and he was probably interested in the muskox for the latter reason. Cappi did behave well though and we left the proud bull to continue his business after a couple of minutes.

Before we started our journey on land to reach the petrofied forest we travelled on the inside of Shei Peninsula on Flat Sound. The Sound is called Flat Sound because the sea ice was very flat here when Otto Sverdrup travelled here in 1902. Sverdrup and his expedition companion Per Schei also thought that Schei Peninsula was an island. It was not until the 1950s when new maps were produced using airial photography that Shei Island actually was a peninsula. When we travelled through the inner part of Flat Sound we could see that the sound was devided from Eureka Sound by a slim piece of land. The land was, however, so lowlying that it is possible that water may drain through at certain times of the year and that this happened when Otto Sverdrup was there in 1902.

All good and we are enjoying spring in the Arctic.

Toby

 

Norwegian Translation:

Narkontakt med Moskus
22 mai, dag 54 paa tur.
Posisjon N79 55 W089 12

Vi er naa I et elveleie paa tundraen paa Axel Heibergs oestkyst. Her er det svart lite snoe. Vi har naa reist inn hit for aa besoke den store Muller Kappe breen som dekker store deler av det indre landet paa oya. Her er ogsaa en fossil skog, eller Axel Heiberg Petrofied Forrest. Denne skogen som er en fantastisk levning fra den tiden Axel Heiberg hadde et helt annet klima enn I dag. Her er rester av en type tre som man ellers bare finner I Kina. Grunnen til at det er lite sno her er at vi naa er I ett av de torreste omraadene I Canada. Det er derfor ikke mye snoe som faller her hvert aar og mye av den snoen som faller blir blaast opp I snoe fonner. Der vi er naa ser vi allerede rester etter skogen. Forkullede trestubber staar opp av snoen over alt og andre rester av traer og kullbiter dekker grunden der det ikke er snoe. Vi ble I kveld stoppet av smelte vannet fra Muller Breen og det var ikke mulig aa reise videre mot selve hovedskogen med alle tre hundespannene. Vi vil gaa opp dit til fods og paa ski I morgen. Jeg har blitt fortalt at skogen er et meget intressant skue og at det ligger forkullede trestammer paa bakken som enda er tre meter lange. Noen av de trebitene jeg fant I dag luktet vi paa og til tross for deres alder kunne vi enda kjenne den fantastiske lukten av treverk. Det var fantastisk aa kjenne denne lukten etter aa ha stort sett kun levet med lukten av hundedrit og vaar egen frysetorrede mad I mer enn 50 dager. Eksistensen av denne skogen her paa Axel Heiberg vitner om to viktige momenter. For det foerste er den en mektig monument som illustrerer de naturlige klimaforandringene som har foregaatt I jordklodens lange historie. For det andre saa er dette ogsaa en del av de store kull og gass mengdene som finnes I traktene rundt Sverdrup oyene. Det er naa vaart ansvar aa sorge for at disse fossile brennstoffene faar vare I fred saa den fantastiske naturen her oppe og vaart klima blir skaanet for storre og svart odeleggende forandringer.

Til slutt vil jeg nevne at vi I dag omtrent kjorte paa en gigantisk moskus okse da vi kjorte bikjene opp et meget smalt og svingete elveleie. Vi klarte aa sto pe hundene ved aa velte sledene ca 20 meter fra oksen som ikke var like fornoyd med aa bli forstyrret midt I middagen. Min storste hund, Cappi, var som han alltid er svart sulten og han klarte paa egenhaand aa dra en veltet slede og resten av spannet med seg flere meter for jeg fikk forklart til ham at denne oksen slett ikke ville la seg spise saa lett. Cappi tok det hele helt fint og han nyter naa den middagen vi foret ham som bestaar av en blokk med hundepemikan.

Alt vel og kun 8 dager igjen, desverre,I dette paradis paa jord.

Hilsen Tobias

 

 

ellsmere_front_sm.jpg

View the Global Warming 101 Ellesmere Island Expedition map and follow their progress.

Map updated daily with new position.

View Map


This dispatch was created and posted using Dispatch 1.0 – an expedition dispatch software developed by The Will Steger Foundation and Global Warming 101 Expeditions.

Comments

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Published in: